Moren til William ringt i dagmorgens, skikkelig stressa på telefonen. Hun kunne ikke finne hverken William eller Ruben, sønnen min. Jeg hadde nå fått en sms i fra William i natt der han skrev at Ruben sov over hos ham, og det var nå i grunne greit nok for meg det. Da slapp nå jeg å hente ham midt på natta. Men jeg må jo innrømme at jeg ble skikkelig stressa når hun ikke kunne finne dem, det var jo der de skulle sove. Jeg ringte rundt til de jeg kom på, men ingen hadde sett noe til disse to guttene, foruten da de var på vei hjemover til William for å sove nattestid. Jeg må innrømme at aller mest hadde jeg lyst til å bare dukke ned foran pc`en min og koble av med et skikkelig morsomt spill på nettet, men jeg kunne jo ikke akkurat gjøre det heller.

Det tok ikke lange tida før hun ringte meg tilbake og beklaget seg opp og ned, hun hadde funnet guttene sovende søtt der de skulle, i sengene på rommet til William. Hvor ør går det ann å bli? Kanskje hun burde ha sjekket soverommet før hun satte himmel og jord i bevegelse og tilkalte den ene og den andre fordi guttene var «forsvunnet»?

Jeg vet ikke hva det er med barn og behov for å klippe hår, men det er tydeligvis noe veldig tiltrekkende. Jeg klippet alltid dukkene mine. De så ikke ut, og jeg angret like mye hver gang og ble skikkelig lei meg når det ikke gikk an å fikse. Det å klippe en dukke er helt uskyldig i forhold til å klippe seg selv eller andre. Fikk nettopp høre en klippe historie av en venninne. Hun var rundt fem og hadde en del søsken. I en krangel hadde hun fått en blåveis og dagen etter klarte hun å få en rake i det andre øyet og ble blå på det også. To blåveiser. Dagen etter våknet hun av at hun ikke hadde hår på toppen av hodet og det som var på sidene sto i noen tufser rett ut. Med to blåveiser og skamklipt hår fikk hun lov til å ha fri fra barnehagen den dagen. Jeg jobbet i barnehage og der hadde vi en jente med langt, svart, hår. Dagen etter kom hun med lue som hun nektet å kle av seg. Hun hadde klippet av seg alt håret. Heldigvis gror hår ut igjen. Det er godt jeg har gutter som ikke tenker på å bli frisør når de blir stor. De liker å spille på paddene sine, og jeg kan slappe av med casino.

Hei på dere! Nå sitter jeg her i stua med ullgenseren på. Jeg må si jeg fryser litt. Det er kveld og jeg kom hjem for ikke så lenge siden, varmeovnen har ikke vært på i dag. Derfor er det litt kaldt i leiligheten nå. Jeg har jo ikke behov for å ha varme på når jeg ikke er her, men når jeg kommer hjem og det er kaldt, da skulle jeg ønske at ovnen hadde stått på. Men det gjør egentlig ingenting at det er litt kaldt. Jeg skal jo snart legge meg og da trenger jeg ikke varmen. Jeg foretrekker nemlig å sove når det er kaldt i rommet. Hadde jeg satt på ovnen nå når jeg snart skulle legge meg så hadde det ikke rukket å blitt varmt før det var leggetid og jeg måtte skru av ovnen igjen, så det ser jeg ingen vits i. Det er greit. Jeg skal som sagt snart legge meg. Det er noe jeg gleder meg til. Det er så godt å legge seg i senga etter en lang dag. Da blir jeg uthvilt til en ny dag i morgen. Jeg har lyst til å spille litt kasino med høye bets, men jeg er så trøtt så det får bli i morgen. Nå tror jeg at jeg skal gå og pusse tennene og gjøre meg klar til å legge meg i senga på soverommet. Det skal bli godt. Da kan jeg sove og drømme om fine ting. Det er fint å drømme. Snakkes!

Nå har vi klarte det igjen. Vi har dyttet tenåringen og lillebror inn i bilen for å ta de med på biltur! Det må ha klikket for oss. Dette har vi da vært igjennom opptil flere ganger og det har ikke noe godt for seg. Vi skulle på biltur til Teide, Spanias høyeste fjell, 3718 m.o.h. For å komme oss dit måtte vi kjøre bil, et langt stykke. Jeg kan ikke si at det begynte greit en gang. Etter fem minutter allerede begynte maset. Er vi fremme snart? Vi er nettopp begynt å kjøre! Jeg er sulten. Vi kommer rett fra frokostbordet. Jeg er tørst. Her er vann. Jeg vil ikke ha vann. Nei vel, synd for deg. Jeg vil ha brus. Kan vi stoppe snart og handle noe snop? Vi har ikke kjørt ut av hotellgarasjen enda. Allerede nå viste det tegn til en ytterst dårlig idè, men vi følte at vi måtte gjøre noe på ferie enn bare å sitte rett opp og ned ute og inne. Pluss at det er nesten litt obligatorisk å besøke Teide når man først er her, er det ikke? Så kom svingene. Jeg er kvalm. Rull ned vinduet. Jeg fryser på ørene. Ta opp vinduet. Ikke sitt sånn med setebeltet, du kan bli kvalt om noe skjer. Jeg vil sitte sånn for da får jeg luft i fjeset.

Eldstemann har vært på leirskole i tre dager. Han var på den samme skolen i fjor også og hadde ikke likt maten i det hele tatt. Det var tunfisk i alt. Denne gangen hadde skolen tatt kontakt med leirskolen og gitt beskjed om at fisk måtte utgå fra menyen da de hadde noen i klassen som var allergiske. Eldste gleder seg til dette året og slippe unna tunfisken. Han tok med seg et brød og litt syltetøy uansett, for han var ikke så glad i maten der fisk eller ikke. Da de ankom hadde de fått servert spagetti med saus. Det første han oppdager er at det er tunfisk i sausen! Det han trodde var kjøttdeig saus viser seg å være tunfisk saus. Snakk om skuffelse. Sånn fortsatte det. De fikk tunfisk nuggets, tunfisk paella, fritert tunfisk med grønnsaksgrøt, og kamuflert tunfisk, det var visst en restemiddag av alt de hadde hatt tidligere. Han var lykkelig for at han tok med seg brød på turen ellers hadde han sultet i hjel. Han var også lykkelig når han kunne komme hjem og få skikkelig mat. Jeg hadde laget kjøttboller i brun saus og jeg tror han spiste rundt 10 kjøttboller, store. Det var godt å ha gutten hjemme igjen. Jeg viste han de kule spilleautomatene de har på nettet.

Da jeg vokste opp var vi to søstre og vi hadde ansvar for rommene våre, og for vask av bad og do i andre etasje. Dette gjorde vi hver helg og det var stort sett alltid ryddig. Jeg likte å ha det ryddig og fint på rommet mitt og redde sengen og la vekk klærne mine. Nå har jeg to sønner og jeg lurer på hvor ryddegenet deres har tatt veien. Det er ikke der de er, det er nå helt sikkert. De har en egen evne til ikke å rydde. De slenger klærne av seg der de står, rene klær havner på sengen i en ball, hva har vi kommode til? Jeg spør om ikke de kan være så snill å rydde, eller om de ikke er interessert i å ha det litt ok rundt seg. Da ser de bare rart på meg og lurer på hva jeg mener. De har det jo ryddig. De klarer å gå inn på rommet uten å tråkke på noe og krype opp i sengen uten store farer, annet enn en og annen hybelelefant som kiler de under nesen. Jeg blir helt matt. Jeg har funnet ut at de må finne det ut selv, så når det blir for ille, lukker jeg bare døren til rommene deres så slipper jeg se på alt rotet. Det er den beste løsningen, tror jeg!

Jeg har ti tommeltotter når det kommer til håndarbeid. Husker på barneskolen i kunst og håndverk. Vi skulle strikke luer, jeg endte opp med et skjerf som gikk inn og ut på alle mulige plasser. På ungdomsskolen skulle vi sy. Jeg tenkte at jeg måtte da klare å sy en kjole til meg selv. En helt enkelt rett ned kjole. Det hadde jeg sydd til Barbie dukkene mine mange ganger for det var ikke så vanskelig. Da kjolen endelig var ferdig så den ikke ut. Den var klumpete og utrolig kjedelig, men jeg hadde prøvd. Det kunne se ut som jeg hadde arvet håndarbeid kunnskapene fra mine to bestemødre. De va heller ikke flinke til å sy, men min mor kan sy. Hun sydde boble dresser til meg, kjoler og skjørt. Nå har hun sluttet med det, men hun begynte md quilting. Det hun har laget er råflott. Hun har hele Norge og Australia på et bilde og alt i små, små lapper som er sydd sammen til et stort bilde. Det ser helt fantastisk ut. Jeg tenkte jeg skulle begynne jeg også for lapper skal jeg da alltids klare å sy sammen, det er bare en rett søm her og der, men jeg kom ikke så veldig langt før jeg ga opp og solgte symaskinen og begynte heller med http://www.xn--spillselskaper-p-nett-72b.com/velkomstbonus-pa-kasino/. For spille er noe jeg kan.